- Dette synes jeg er spesielt. Partiene bør drøfte bruken av midlene, for det er ingen som er tjent med slike eksempler, mener Høyres Jan Tore Sanner.

Vel hva synes Sanner om sin egen stortingsgruppe, som i løpet av de siste årene iflg. VG har lagt seg opp 18 millioner kroner på bok? Høyres stortingsgruppe har altså tatt i mot 18 mill. kroner mer skattepenger enn hva de har klart å bruke opp.

LilleNille har en del gode poenger i sin kommentar om Siv Jensens firmabil, som ble gjenstand for oppmerksomhet i påskeuken. Man må gjerne diskutere på prinsipielt grunnlag hvor stor partistøtten skal være, men det for være opp til partigruppene selv o de benytter støtten til sparing, firmabil, trening, kaker eller større byråkrati.

Jan Tore Sanner beviser i mine øyne med dagens utspill at han kanskje burde konsentrere seg om å ta noe mer utdannelse enn de 10 vekttallene han har fra markedsøkonomstudiet, fremfor å prøve å posisjonere seg som fremtidig partileder i Høyre. -YUK

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva passet vel bedre 1. påskedag enn å avlegge en visitt til Stoltenbergbukta aka Vaske-Bakkes tidligere strandeiendom på Huk? Nesten i god gammel Gateavisatradisjon, bestemte jeg meg for å ta en titt på hva som skjulte seg i den såkalte strandperlen på 30 meter som Jens Stoltenberg en kald høstdag i fjor bestemte seg å benytte 30 millioner skattekroner på å kjøpe tilbake til folket. Den veloverveide symbolhandlingen ble foretatt etter at den påtroppende statsminister hadde lest avisen.

Bygdøy har jo allerede Paradisbukta tilgjengelig for alle badenymfer. Etter å ha tatt strandlinjen til regjeringens prestisjeprosjet i nærmere øyesyn, er det nok mer nærliggende å døpe dette området til Costa del Søppel enn til Stoltenbergbukta. Det er tydelig at den rødgrønne regjeringen enda ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre med sitt første symbolprosjekt.

Søppelet flyter i Stoltenbergbukta. Det er tydelig at søppelfjerning ikke inngikk i kjøpesummen på 30 millioner kroner.

Mon tro om Vaske-Bakke og Stoltenberg har hatt felles utflyttingsfest? Det er ihvertfall importøl av typen Heineken det tydeligvis går i der i gården. Dårlig nytt for norske bryggeriarbeidere?

Stoltenbergbukta er slett ingen idyll. Ville du badet her?

Slik ser Stoltenbergbukta ut litt på avstand.

For de som skulle være i tvil, slik ser den offentlig tilgjengelige delen av Huk ut 1. påskedag 2006.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

SV er ute og rir igjen i "det godes tjeneste" med nye løfter som skal finansieres av skattebetalerene. Siste innspill kommer fra finansminister Kristin Halvorsens eget fylkeslag i Oslo, hvor gruppeleder Knut Even Lindsjørn sier til Nettavisen at SV vil ha minst 4 timer hjemmehjelp per måned til alle over 80 år som ønsker det.

For en slikk og ingenting kan dermed familiemedlemmer som ikke gidder å hjelpe sine slektninger, eller friske eldre som ikke gidder å vaske sin egen leilighet på kommunen til å gjøre dette i stedeen. Hjemmehjelp er en viktig tjeneste for eldre som ikke er i stand til å utføre renhold m.m. selv. Problemet med SVs forslag, er at de definerer alle over 80 som en gruppe mennesker. Det er store forskjeller i helsetilstanden til eldre mennesker, ikke alle er avhengig av hjelp. Men hvem vil si nei takk til hjelp, hvis de får et tilbud fra kommunen som for mottakerne nesten er gratis?

Jeg vil foreslå at SV også vurderer følgende tiltak for et varmere samfunn:
* Sosialhjelp til alle som ønsker det
* Uføretrygd til alle som føler seg litt syke
* Kommunal bolig til alle (inkludert meg selv) som ikke har råd til å kjøpe
* Gratis kollektivtilbud til alle som tjener under 300.000 kroner (grensen som SV vil øke trygde- og sosialhjelpsutbetalingene til)
* Subsidiert kommunalt middagstilbud til alle som ikke gidder å lage mat selv

Jeg tar gjerne i mot flere forslag som kan oversendes Oslo SV.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I Danmark foregår går det nå en stor debatt om fremtidens danske velferdsreform og generasjonsregnskap. I likhet med Norge går forholdstallet mellom antall personer i arbeid og antall pensjonister og trygdede også i Danmark dramatisk ned. Det blir stadige færre dansker i arbeid som kan finansiere velferdsgodene for resten av befolkningen. Den borgerlige regjeringen i Danmark har derfor kommet med en forslag til velferdsreform for å møte disse utfordringene. Blant tiltakene som foreslås er:
* høyere pensjonsalder
* innstramninger i studelånsordningen for å få bedre studieprogresjon
* tilltak for å få flere innvandrere i arbeid
* en massiv økning i bevilgningene til forskning
* økning i bevilgningene til utdanning

Men til tross for at Norge har mange av de samme utfordringene som Danmark, er debatten om generasjonsregnskapet og fremtidens velferdsmodell nesten totalt fraværende her på berget. Her er politikerne som oftest mer opptatt å diskutere hvordan vi kan øke de offentlige utgiftene til alle slags mer eller mindre gode formål.

Av Norges 2,2 millioner sysselsatte, arbeider rundt 800.000 i offentlig sektor. Samtidig bor det 2,8 millioner personer i alderen 20-66 år i Norge. Det betyr at vel halvparten befolkningen i yrkesaktiv alder enten jobber i det offentlige eller ikke jobber overhodet. Grovt sett er det derfor bare de 1,4 millionene arbeidstakere som ikke arbeider i offentlig sektor, som bidrar til den direkte verdiskapningen de øvrige 3,2 millionene innbyggerne i Norge nyter godt av. Fra 1993 til 2003 økte antall uføretrygde med nesten 30%, og det totale antallet har nå passert 300 000 personer.

Oljerikdommen har tydeligvis blindet norske politikere. Hva Norge skal leve av den dagen olje- og gassen ikke lenger smører vår fete offentlilge sektor, er fortsatt et åpent spørsmål. Norge har i dag en eksportprofil på linje med et uland. Det vesentlig av våre produkter som eksporteres er råvarer. Halvparten av all eksport er gass og råolje. Den nest største eksportartikkel er uforedlet fisk.

Fox Mulders paranoide slagord fra X-files "Trust no one" har definitivt en mening. Jeg tør ihvertfall ikke stole på at staten skal garantere for at jeg får en behagelig tilværelse resten av mitt liv..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På nettsiden politisk.no skriver Jon Henrik Gilhuus under tittelen V for Villspor at filmen skyter på feil mål, og at regissøren lider av lang fremskredet paranoia. Jeg er enig med Gilhuus at å rette skytsen mot konservative politikere er lite saklig, da det også er konservative som tradisjonelt har vært blant de sterkeste talsmenn for personvern.

Filmen setter allikevel i gang interessant tankevirksomhet om hva en autoritær vestlig leder vil kunne utrette i fremtiden ved å spille på befolkningens frykt.

Nettopp frykten er jo det også politikere i Norge spiller på når de ønsker å presse personvern og rettsikkerhetsprinsipper. Foreløpig har ikke krigen mot terror vært nært nok innpå Norge til at politikerne har kunnet spille på terrorfrykten. Derimot er den organiserte kriminaliteten skremmebildet som anvendes av norske politikere. Etter NOKAS-saken bestemte våre politikere seg for å utvide grensene for hva politiet kan tillate seg kraftig. Under mottoet ”de drepte en politimann – organisert kriminalitet er en trussel mot hele vår samfunnsorden – vi må gi politiet de redskapene vi har tilgjengelig”, åpnet man blant annet for å benytte romavlytting. Og romavlytting skal ikke bare kunne benyttes mot de som er mistenkt for å ha begått en forbrytelse, man kan også romavlytte de som mistenkes for å planlegge en alvorlig forbrytelse.

Samtidig senket man terskelen for å foreta romavlytting til at det måtte foreligge ”rimelig grunn til å tro” at vedkommende avlyttingen rettes mot planlegger en straffbar handling som hjemler avlytting. Den vanlige terskelen for at politiet skal kunne foreta inngrep med andre virkemidler er ”skjelig grunn ti mistanke”, noe som tilsvarer at det må være mer enn 50% sannsynlighet for at mistenkte er skyldig. ”Rimelig grunn til å tro” krever ikke sannsynlighetsovervekt.

Nylig har regjeringen sendt ut en offentlig utredning på høring som foreslår at politiet skal kunne DNA-registrere alle som dømmes for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff. Det vil si at selv den som blåser rødt i en promillekontroll kl 12 lørdag søndag formiddag etter å ha drukket kvelden i forveien, kan bli innført i DNA-registeret.

Hva er så problemet med utvidet DNA-registrering, romavlytting med mer? Det er særlig tilhengernes tenkemåte og argumenter som bør få ryggmargsrefleksen til å reagere. Standardargumentet er at når forbryterne blir stadig mer sofistikerte, så må vi gi politiet tilgang på de metodene som er tilgjengelig. Problemet er bare det at akkurat som i sjakk og andre strategispill, bør man se mer enn et trekk frem i tid. Når man nå har åpnet for romavlytting for enkelte forbrytelser, så blir det spennende å se hvor lang tid det går før denne adgangen utvides til å gjelde flere forbrytelser.

I andre jurisdiksjoner som ha en videre adgang til enn Norge, er det ikke slik at DNA-registeret bidrar til oppklaring av et flertall av forbrytelsene. Faktisk er det slik at mange lovbrytere som blir tatt, blir tatt for første gang (selv om de ofte har begått flere uoppklarte forbrytelser tidligere). I England DNA-registreres alle som dømmes til mer enn et års fengselsstraff, en terskel som er mye høyere enn den som er foreslått i Norge. Allikevel presser sterke krefter på for å DNA-registrere hele befolkningen, for da vil oppklaringsprosenten bli mye høyere. Det samme presset om utvidelse finnes også i andre jurisdiksjoner.

Det er ingen grunn til å tro at norske politikere kommer til bli såre fornøyd med oppklaringsprosenten det utvidete DNA-registeret vil gi. Da blir det spennende å se hvor lang tid det tar før superpopulisten Storberget eller han kumphaner i FRP vil foreslå hele den norske befolkningen inn i et DNA-register. La oss forestille oss en moderne Hitler i fremtiden som har tilgang til et DNA-register over hele befolkningen. Da blir det i hvert fall enkelt å spore opp ”uønskede” elementer. Et DNA-register vil også umuliggjøre at de som har et legitimt behov for en ny identitet vil kunne få dette fullt ut, ettersom deres DNA alltid vil kunne avsløre deres opprinnelige identitet.

I tillegg kommer de rettsikkerhetsmessige perspektivene. I motsetning til fingeravtrykk (mange tilhengere av DNA-registrering benytter fingeravtrykkregisteret som et argument for at et DNA-register ikke er så farlig) kan DNA i langt større grad misbrukes. Nummer en på kriminelles huskeliste vil bli å samle inn DNA av en person de misliker slik at de kan plante det på gjerningsstedet. Korrupte politimenn vil også kunne misbruke dette.

Selvfølgelig skal man ha tillit til at politiet og rettsvesen i stor grad håndhever tvangsmidlene samfunnet har gitt dem tilgang til fornuftig. Man skal imidlertid være bra naiv for ikke å se at disse tvangsmidlene også kan misbrukes. Enhver liberalkonservativ eller liberalist med respekt for seg selv vil være årvåken og stille kritiske spørsmål om statens bruk av tvangsmidler.

Det faktum at NOKAS-saken ble oppklart uten bruk av verken romavlytting eller et DNA-register over alle kriminelle i Norge, burde i høyeste grad rettferdiggjøre kritiske spørsmålet om behovet for nye integritetskrenkende metoder utover behovet for å vise påstått politisk handlekraft.

Vi er heldigvis enda langt unna samfunnet som skildres i V for Vendetta. Vi beveger oss derimot med små skritt i en slik retning hver gang politikerne gir tvangsmyndighetene nye tvangsmidler som svekker rettssikkerheten og personvernet på kriminalitetsskremselens alter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Overskriften er tittelen på en bok hvor Al Franken går til feltog mot høyrevridde personer i amerikanske media. Etter de siste måneders hendelser i Sverige kan tittelen like gjerne brukes om de svenske sosialdemokratene.

I dag ble det kjent at utenriksminister Laila Freivalds trekker seg som følge av kritikken etter at svensk UD grep inn og stengte Sverigedemokratenes nettside etter at de hadde publisert de berømte Muhammed-karikaturene, et inngrep som er i strid med Sveriges grunnlov. Freivalds har hele tiden benektet at hun hadde kjenneskap til UDs involvering med å stenge nettsidene, og en tjenestemann i svensk UD har av statsminister Göran Persson offentlig blitt uthengt som syndebukk. Så kom det frem at tjenestemannen handlet på direkte ordre fra Freivalds, og da sa hun at hun ikke tenkte på at det var hennes møte med denne tjenestemannen som hadde foranlediget stengingen av nettsiden.

Mer ynkelig forsøk på å skyve fra seg ansvar, skal man lete lenge etter. Dette fører seg imildertid inn i rekken av flere løgner eller halvsannheter som sossarna de siste tiden har fremført.

Etter at sikkerhetssjefen i riksdagen sporet anonyme eposter med påstander om at moderaternas leder Fredrik Reinfelt hadde benyttet seg av svart arbeidskraft og til og at han var pedofil tilbake til sossarnas hovedkvarter på Sveavägen, benektet sossarna at epostene var sendt derfra. De hevdet til og med at de hadde undersøkt serverne, og at det ikke var noe trafikk ut i det aktuelle tidsrommet. Når dette igjen ble avslørt som løgn, nektet først sossarna å avsløre hvilken medarbeider som var ansvarlig, og forsøkte å skape inntrkk av av at dette var en perifer medarbeider. Senere viste det seg at den ansvarlige var mannne som var blitt headhuntet for å jobbe med opinionsdanning og strategi i nærst samarbeid med sossarnas generalsekretær.

Under Tsunami-høringene i Sverige nå, blir det også hevdet at Göran Perssons statssekretær Lars Danielsson, har løyet om hvilken kontak som var mellom svensk UD og statsministerens kontor 2. juledag 2005.

Er det tilfeldig at tre slike saker blir avslørt så tett opp til hverandre? Eller har Sosialdemokraterna utviket en uklutur, bassert på løgner, halvsannheter og unndragning av fakta?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En gjenganger, sist fremført av enkelte kolleger under en lunsj i forrige uke er påstandende om at republikanerne nærmest er rasistiske, og at det er rasespørsmålet som gjør at de står så sterkt i USA. Påstandene ledsages gjerne av spørsmålet, hvorfor tror du 80% av afroamerikanerne stemmer på Demokratene?

Det som imildertid er ganske interessant,er å se på den historiske bakgrunnen til de to partiene i rasespørsmålet. Da er det mange av republikaner-haterne som begynner å vakle.

La oss først gå tilbake til 1863 da slaveriet ble avskaffet gjennom the emencipation proclamation
1. januar 1863, utstedt av president Abraham Lincoln? Hvilket party representerte Lincoln? -Nei han var ikke demokrat.

I den Pulitzerpris vinnende boken "Battle Cry of Freedom – The Civil War Era"
fremgår det at når Lincoln 22 juli 1862 informerte sin regjering om planene om å utstede det "the emncaipation procalamtion", dissenterte Montgomery Blair, som innehadde posisjonen Postmaster-General. Bakgrunnen for dissensen er meget interessant, Blair mente nemlig at republikanerne ville komme til å tape flertallet i kongressen, dersom Lincoln utstedte erkæringen (s. 504). Dette sier i grunnen det meste om hva demokratene mente på denne tiden.

La oss så gå nesten 100 år frem i tid. I 1954, i saken Brown v. Board of Education kom USAs høyestrett frem til at rasedelte skoler var i strid med det fjortende grunnlovstillegget til USAs grunnlov. Den republikanske president Dwight Eisenhower satte inn militærstyrker for å eskorterer afro-amerikanere som ville ha opptak på læresteder som tidligere hadde vært forbeholdt hvite.

Hva var Demokratenes svar på dette? Jo, samtlige av Demokratenes senatorer og kongressrepresentanter fra sørstatene, med unntak av tre, forfattet og skrev under "The Southern Manifesto".
Manifestet gjør det klart at disse Demokratene ikke respekterte Høyestretts avgjørelse i Brown v. Board of Education, og at de selv ville jobbe for å oppheve virkningen av dommen,samtidig som de oppfordret delstatene til å gjøre det samme. De ville med andre ord opprettholde raseskillene i skolen. I sin selvbiografi "My life", går det klart frem at Bill Clinton er lite stolt over at hans gamle læremester senator Fullbright var en av de som skrev under manifestet.

Den samme Demokraten Fullbright var også en av de sterkeste motstanderene av "The Civil Rights Act" fra 1964 og "The Voting Rights Act" fra 1965. Den førstnevnte loven gjorde det bl.a. forbudt å diskriminere på bakgrunn av rase i arbeidslivet, mens den siste forbød "litarecy tests" som krav for å registrere seg som velgere. Disse testene hadde blitt benyttet av en del delstater for å hindre afro-amerikanere å registrere seg som velgere.

Republikaner-haterne fremhever gjerne også disse to lovene som eks. på Demokratenes fortreffelighet i forhold til Republikanerne, fordi de ble signert og vedtatt under den Demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson. Dersom man øsnker å benytte "The Civil Rights Act" og "The Voting Rights Act" som bevis for Demokratenes påståtte fortreffelighet, skyter man imildertid seg selv kraftig i foten.

Faktum er nemlig at det var en stor andel Demokrater som stemte mot disse lovene i Representantenes hus og i Senatet, faktisk stemte tre ganger så mange Demokrater som Reublikanere i mot disse lovene. I tillegg ble "The Civil Rights Act" kraftig forsinket ved at en del Demokrater benyttet fillibuster-instituttet for å forsinke loven.

The Civil Rights Act:
I Senatet stemte 46 Demokrater for og 22 i mot. Blant Republikanerne stemte 27 for og bare 6 i mot. I Repreresentantenes hus stemte 153 demokrater for, 91 i mot. Tilsvarende stemte 136 Republikanere for og 35 i mot.

Omtrent på samme måte fordelte stemmene seg ved behandlingen av The Voting Rights Act i 1965.

Forøvrig kan denne artikkelen skrevet av den afro-amerikanske spaltisten Deroy Murdock(disclaimer: jo han er Republikaner) kanskje være av interesse.

Poenget mitt er ikke at jeg mener Republikanerene er noe bedre enn Demokratene, snarere at USA er et meget sammensatt land, og det finnes store forskjeller i oppfatninger inennfor begge de to store partiene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En avgjørelse som ikke er særlig omtalt av media ble fattet av Høyesterett i plenum fredag 10. mars. Et flertall av 11 dommere besluttet at en lovbestemmelse om overgangsordninger for momsfritak for kjøreskoler var i strid med forbudet i Grunnlovens §97 om å gi lover tilbakevirkende kraft.

Det er svært sjelden Høyesterett i behandler en sak i plenum, dvs at alle dommerene i Høyesterett som er habile deltar i behandlingen. Dette skal etter plenumsloven blant annet skje når to eller flere av Høyesteretts dommere ønsker å fatte avgjørelse om at en lovbestemmelse stride mot grunnloven, slik spørsmålet var i dette tilfelle.

Sakens faktum var i korthet at Arves Trafikkskole inngikk 12. oktober 2001 kontrakt om kjøp av en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble betalt 29. oktober og levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for 5. termin for den inngående avgiften.

Etter regjeringsskiftet høsten 2001 fattet Stortinget lovevedtak om å unnta kjøreopplæring fra den generelle merverdiavgiftplikten. Dette betyr at fra den tiden mvaplikten bortfaller, kan heller ikke kjøreskoler føre fradrag for den mva de betaler ved kjøp av biler til trafikkopplæring. Men Stortinget vedtok en lovendring om en overgangsordning som gikk tilbake til 1.juli samme år, nesten et halvt år tidligere en lovbestemmelsen ble vedtatt.

Lovendringen ble vedtatt ved lov 21. desember 2001 nr. 113 og trådte i kraft 1. januar 2002. Overgangsordningen, som ble nedfelt i lovvedtaket del V andre ledd, lyder slik:
« Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perioden fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbeløpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiavgift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. »

På bakrunn av dette krevde Oslo fylkesskattekontor at Arves trafikkskole tilbakebetalte mesteparten av momsen de hadde fått fradrag for i 2001. Dette mente Arves trafikkskole var i strid med forbudet i Grunnlovens §97, og de fikk medhold i Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett ga imidlertid staten medhold i ankesaken.

Høyesterett har nå gitt Arves trafikkskole medhold ogavgjort at lovendringen var i strid med Grunnlovens §97. Det var ikke nok at Bondevikregjeringen i Sem-erkæringen og ved fremleggelse av lovforslaget i november 2001 hadde varslet de endringene som ville inntreffe.

Det er svært sjelden Høyesterett erklærerat en lovbestemmelse fattet av Stortinget er i strid med Grunnloven.
Hele dommen kan du lese her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Striden om Muhammedkarikaturene er tydeligvis ikke over. I går ble det arrangert en protest med over 2000 deltagere i den pakistanske byen Multan. Nå gjør tydeligvis også enkelte pakistanske advokater seg til talsmenn for summariske henrettelser av de danske tegnerne, uten rettergang eller andre rettsikkerhetsgarantier som burde være selvskrevne, selv for advokater i muslimske land.

På protestmøtet utlovet presidenten i the Multan District Bar Association, Syed Athar Shah Bukhari, en belønning på 10 millioner rupier (ca. en million norske kroner) til den som dreper en eller flere av tegnerne som tegnet karikaturtegnerne. Dette gjorde han ifølge rapportene på vegne av hans advokatforening.

Jeg regner ikke med at advokatene i Pakistan avlegger den samme eden som alle norske jurister, nemlig det å "fremme rett og hindre urett". Bukharis uttalelser står imidlertid i sterk kontrast til de holdningene om rettsikkerhet og rettferdighet jeg vet mange andre jurister i den muslimske verden har.

På standens vegne kan jeg ikke gjøre annet enn å føle skam.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Holmenkollen er visstnok ikke bare et symbol, nei det er faktisk "det norskeste symbolet som finnes", i følge den tidligere skiløperen Vegard Ulvang. Mulig det.

Med unntak av en forferdelig hangover, var dagen i dag en idyll. Solen skinte, og 40.000 mennesker hadde funnet veien til det som tydeligvis symboliserer Norge i resten av verden,den tradisjonelle Holmenkollensøndagen. Jeg var selv en av disse som tok turen opp i skogåsen, vandrende i folkemengenden mellom nikkersadel og halvfulle polske bygningsarbeidere som var kommet for heie frem sin helt, Adam Malyz.

Etter å ha inntatt toddy tilsatt litt ekstra ingredienser, ble jeg også kvitt den verste hang-overen. Når jeg sto og betraktet symbolet i all sin prakt, begynte jeg allikevel å tenke. Finnes det virkelig ikke viktigere saker for politikerne å krangle om enn hvem som skal betale regningen på over 300 millioner kroner for opprustning av symbolet? Ja, det er hyggelig å ta en tur opp i åsen en gang i året. Men burde ikke heller spørsmålet politikerne stilte seg være; skal vi bruker 300 millioner kroner for å kunne arrangere et selvforherligende hopprenn en gang i året?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende