Dagsavisen har i dag en artikkel om at Øystein Djupedal ønsker døgnåpne barnehager. Nå skal ikke jeg innta en ”stopp verden, jeg vil av holdning”, men det er all grunn til å stille spørsmål om hvor langt det offentlige skal gå i legge til rette for at foreldre ikke skal ta ansvar for egne barn. Selvfølgelig er det enkelte eneforsørgere som jobber skift, men det er ingen grunn til at ikke bedriftene selv kan lage barnepassordninger for dette, hvorfor skal det offentlige blandes inn? Skal maksprisen også gjelde for nattbarnehager?
Dette er en utvikling vi har sett i lang tid, hvor foreldrene ønsker mindre og mindre å ta det ansvaret det faktisk er å sette et barn til verden. I dag vil det i 99,9% av tilfellene være et bevisst valg å fullføre et svangerskap. Men hvorfor skal ikke folk som tar dette valget også måtte ta det ansvaret det innebærer. Det er ikke for mye forlangt at man slakker ned noe på selvrealiseringsbehovet og karrierejaget en periode hvis man får barn. Det å bli foreldre forplikter faktisk. Kanskje burde Djupedal heller dra strikken enda lenger og foreslå å opprette offentlige oppvekstinstitusjoner hvor barna rett og slett flytter inn. Slik kan de få tilsyn av pedagogene som tydeligvis er bedre oppdragere enn foreldrene selv. Og foreldrene kan besøke barna sinde når det passer inn i selvrealiseringsplanene sine…
Og ja jeg sitter høyt på min pidestall og nyter singeltilværelsen.
